6,5 uker - Kanskje det var noe med løk likevel?

William er blitt 6,5 uke gammel. Han smiler oftere og oftere - og det er helt herlig! Noen ganger smiler han så stort og med hele ansiktet at jeg nesten forventer at han skal le :)

Føler egentlig vi er ganske heldige i forhold til magevondt og gråt her i huset, og jeg har spist som jeg pleier uten å ta særlig hensyn til ammingen. Det har gått strålende hittil, men i går spiste jeg indisk mat og endel rå løk i en salat til middag. Det skulle jeg aldri gjort. Stakkars Williamsen gråt desperat av smerte i 40 minutter noen timer senere :( Det føltes ut som ingenting hjalp uansatt hvordan vi bar han eller bysset han.

Gutten må ha vært helt utslitt etterpå for han slo ny rekord og sov fem timer i ett strekk! Akkurat det kan han godt fortsette med :)

På fredag skal jeg på 6 ukerskontroll, og i neste uke skal vi på helsestasjonen med William. Det blir fint å få sjekket at han utvikler seg som han skal. Vi har ikke veid han på flere uker, men jeg er ikke bekymret. Han er blitt god og rund, og ber stort sett om mat hver 3. time. Endel av klærne i str 56 begynner allerede å bli for små :)

Verdens beste ullpysj fra Nøstebarn

Denne pysjen er genial! Kjempemyk ullfrotté som dekker armer og bein, og holder han varm selv om dyna sparkes av. Og skulle han gulpe eller bli våt gjennom bleien mens jeg sover, så blir han likevel ikke kald der det er vått. Vi kommer til å kjøpe en til så fort han vokser ut av str 56. Hvis jeg får bestemme bor lille W i denne ullpysjen til han flytter hjemmefra!

Dette skal i hvert fall bli barselgaven til alle mine venninner som får barn fremover :)




4,5 uker gammel

Lille W har blitt 4,5 uke allerede. Han vokser med kjempefart, og jeg synes allerede det er en "stor baby" jeg ammer :) Han har snart vokst ut av den minste pysjen sin. Vi gleder oss til å sjekke vekta når helsestasjonen åpner igjen (de flytter nå og holder stengt). Her er en liten oppdatering på hverdagen vår og utviktlingen til lille W :)

Han er mer våken enn før, og holder ofte blikket mitt lenge under amming. Det er utrolig kos! Han snur seg etter pappaens stemme eller en rangle, og de siste dagene har jeg lagt merke til at han følger gjenstander med blikket. Han er også veldig sterk i nakken, og holder hodet oppe i flere sekunder når han ligger på brystet vårt. Når vi bærer han vil han sjelden ligge med hodet inntil oss - med strekker seg ut for å se på verden. Favoritten er å se på trappa (åpen trapp, sterke kontraster mellom trinnene) og bokhylla (kokebøker med sterke farger).

Å smile når han er våken har han gjort siden han var rundt 2 uker. Han har smilt i søvne (da går han ofte gjennom alle ansiktsutrykkene sine) helt siden 3-4 dager etter fødselen. Når pappaen kiler lille W under bleieskift hender det at vi får et glis!

Bading er kjempegodt helt til han får vann i håret. Navlen falt av 5 dager etter fødselen.

Det er litt mer gråt på kveldene nå enn det var tidligere. Virker som han svelger endel luft når han ammes og har vondt i magen. Han begynner plutselig å skrike med puppen i munn, og må ha ammepause hos pappaen for å rape ordentlig. Heldigvis varer det ikke så lenge (på det lengste en time) før han har det bra igjen. Godt å vite at det er normalt, og at spedbarns skrik når en topp rundt 6 ukers alder - og stort sett er helt over ved 3 måneders alder.

Ettersom ammingen går så bra testet vi ut smokk for en ukes tid siden. Det fungerer veldig fint når han har vondt i magen (og derfor bør ha noen minutters pause fra puppen), men forsatt har sterkt sugebehov. I tillegg har jeg begynt å pumpe meg litt og har fylt opp fryseren med rundt 400 ml morsmelk. Kjekt å ha en kveld jeg vil være sosial uten lille W. Han har heldigvis ikke blitt sugeforvirret, og tar både pupp, smokk og flaske fint uten problemer så langt.

Nettene er veldig opp og ned. Noen netter sover han 4 timer + 3 timer (altså kun en amming) mellom midnatt og 7-8-tiden. Det er supert! Andre netter sover han kun perioder på 1-2 timer før han vil ha mat igjen. Det som sliter meg ut er egentlig ikke hvor ofte han våkner og skal ha mat, men hvor fort han sovner igjen. Veldig slitsomt å prøve å bysse en utrolig baby til søvn, når man selv er døtrøtt. Heldigvis sovner han som regel fort av seg selv.

Dagene bruker vi stort sett hjemme. Vi kommer oss ut på trilletur eller i bæretøy en gang om dagen, ellers går dagene med til amming, byssing, klesvask og andre oppgaver. Vi har dratt på shopping to ganger, og det gikk fint. Lille W trives greit i bilsetet, og sovner ofte når bilen er i bevegelse. Det samme gjelder vogna - stopper den så våkner han raskt.

Babylykke!

Schupp, så var to uker gått siden William ble født!

Lille W er veldig snill med oss. Han sover stort sett tre timer i slengen dag og natt. Vi har vært hjemme med pappa disse to første ukene, og det har vært helt fantastisk å bli kjent med lille W sammen. I dag var dro pappaen på jobb for første gang, og jeg var litt usikker på hvordan det skulle bli alene med baby og hund. Heldigvis gikk det strålende - vi kom oss til og med ut på en trilletur på ettermiddagen. Vofsen er ikke helt venner med vogna enda, men det gikk overraskende greit likevel.

Ammingen går også fint. Er sjeleglad for å ha lest mye om amming på forhånd, og er helt sikker på at det er grunnen til at dette fungerte så bra. Mye småting jeg ikke viste - som f.eks. at når melken kommer tre dager etter fødselen blir puppene SINNSYKT store, ømme og "betente", men at det går over etter ett par dager. Nå er de jo like myke som før fødselen (mesteparten av tiden), selv om de har nok melk.

Inntil videre holder jeg meg stort sett hjemme på dagtid. Tidsnok begynner barselgrupper og kafébesøk - men nå vil jeg bare bruke tiden på å bli godt kjent med gutten min og finne en hverdagsrytme vi trives med.

William er født :)

Det var skikkelige rier jeg kjente på lørdag. Dro til ABC kl. 18 for å sjekke tingenes tilstand, og fikk sjokkbeskjeden 5 cm åpning! Bare 4 timer senere var han ute. Født stående i prekestolen :) 3435 g og 48 cm. Han er så nydelig, perfekt :)

Kommer sterkere tilbake senere. Nå skal jeg sove, amme og nyte det nye livet som mamma.

Regelmessige rier nå..

Fra kl 12-tiden har jeg hatt rier hvert 3-5. minutt og de varer rundt 1 minutt. Egentlig får man jo beskjed om å reise på sykehuset når de kommer så regelmessig og tett, men de er overhode ikke så smertefulle at jeg føler det er på tide enda.

Snakket med føden kl 14 og de trodde absolutt noe var på gang, men at jeg også måtte forberede meg på at de kunne dabbe av og bli borte. De bad meg selv vurdere når jeg ikke orket å være hjemme lenger. Ble litt eksta spennende siden de også tror noe kan være på gang!

Riene blir utvilsomt kortere og litt svakere når jeg er oppe og går, og de tar seg opp når jeg sitter eller ligger. Akkurat nå er det 4 min mellom hver og de varer i 1 minutt. Tenk om vi får se gutten vår snart!!

Vonde kynnere

Rundt midnatt i går begynte kynnerne mine å bli mer ubehagelig enn vanlig. Minner veldig om menssmerter som kommer og går i tak sammen med kynnerne. Når de står på kjenner jeg også tydelig hodet hans nederst i bekkenet mitt - føles ut som jeg går med et hode mellom beina.

Kjente kynnere helt til jeg sovnet og hver gang jeg var oppe på do i natt. Våknet opp i dag tidlig med en mage som kjennes helt øm, og kynnerne er der forsatt. Gikk en liten tur med hunden, og da kjente jeg tydelig at de ble mer smertefulle - morro! Nå har jeg begynt å ta tiden på dem også (ble overtalt av samboern), så får vi se om det er noe regelmessighet over dem.

Jeg er helt sikker på at dette ikke er ordentlige rier, men det kan jo være modningsrier eller kanskje heller "modningskynnere"? Det er jo ganske vanlig å ha det i flere dager (eller uker) før fødsel, så lar meg ikke stresse av dette - men det er jo morsomt at det nærmer seg. Virker ikke som han har tenkt til å vente over termin i hvert fall?

Offisielt høygravid og murringer?

Jeg har utvilsomt gått fra å ha en pen gravidmage til hard, sprengt og blank magehud som garantert snart gir opp kampen mot de første strekkmerkene. For to uker siden googlet jeg "høygravid" fordi jeg var usikker på når man regnes som det. Nå er det nærmest latterlig å tenke tilbake på - man VET når man er høygravid. Det kjennes på hele kroppen.

Med høygravidstatusen føler det også med dårlig nattesøvn med endeløse toaletturer og skifte av stilling. Jeg våkner nemlig av vondt i rygg og hofter - noe jeg har trodd har vært bekkensmerter. Men i dag gikk det et lys opp for meg: Disse "bekkensmertene" går jo over så fort jeg står opp om morgenen og kommer ikke tilbake før jeg våkner av dem om natten. De kommer sammen med kynnere og de ligger som et belte av ubehag og smerte rundt nedre del av magen og ryggen. Dette er jo ikke bekkensmerter, det er helt likt menstruasjonssmerter! Ergo er det sannsynligvis første tegn på modning og fødsel :D

En prat med jordmor bekreftet mistankene mine, og hun vil jeg skal sykmelde meg 100% for å minimere sjangsen for fødsel før termin (altså før fullgåtte 37 uker). Så nå skal jeg tli legen i morgen for vurdering der. Hjelp, plutselig ble alt så virkelig. Hehe.

Heldigvis er det ikke spesielt vondt (sammenlignet med hva jeg regner med kommer), mer ubehagelig og slitsomt over tid. En fin anledning til å bli kjent med smerter i det området, og forsøke å slappe av i kroppen mens det er vondt.

Uke 35 - Hodet har festet seg

Termin: 7. oktober
På vei: 34+6
Igjen til termin: 36 dager
Kjønn: Gutt
Utålmodig: Litt kanskje. Skal bli godt å slippe de plagene som har kommet nå på slutten.
Hodet ned: Ja, han har ligget sånn lenge.
Aktivitet innenifra: Flere ganger om dagen, men mindre enn før. Han har så lite plass.
Bestemt navn?: Navnet er klart :)
Vektøkning: Nesten 9 kg nå. Akkurat passe økning.
Barnerom ferdig: Alt er kjøpt inn, men rommet må skal males og en vegg tapetseres.
Alle innkjøp ferdig: Ja, det gjenstår et par ting som strengt talt ikke er nødvendig.
Strekkmerker: Nope, ingen enda.
Melk i brystene: Råmelka har kommet, men det lekker heldigvis ikke.
Om fødselen: Gleder meg og er veldig spendt.
Plager: Smerter i bekkenet, høyre ben og ryggen, nedpress, plagsomme kynnere. Må tisse hver gang jeg reiser meg, og våkner med sprengt blære flere ganger om natten.
Oppegående: Absolutt! Jeg jobber forsatt 60% og trives med det.
Sulten?: Synes ikke jeg merker sultfølelsen som før, og jeg må spise mindre posjoner og oftere enn før for å unngå å bli kvalm.
Noen matkikk?: Nope.
Hode festet?: Ja, på kontrollen i dag var hodet så godt som festet mente jordmor :)
Kynnere?: Ja, masse masse. Og de er ofte veldig ubehagelige nå.
Tungt?: Ja, slitsomt nå.
Høygravid?: Oh, yes.
Vann i kroppen?: Både fingre og føtter er litt hovne, spesielt på kvelden.
Neste kontroll?: 16.september. Nå er kontrollene hver 14. dag - det nærmer seg slutten!
Sykehusbaggen: Så og si ferdigpakket nå, ja.
Søvnmønster?: Våkner 1-2 ganger om natten. Det er vondt å ligge for lenge i sengen :(

Magehuset i uke 34

Det er egentlig lite som skjer fra denne kanten om dagen. Magen har vokst seg enorm, og på jobben sier de at de ser forskjell fra uke til uke. Han skal være ca. 2,2 kg og 45 cm lang denne uken - altså nærmer vi oss fødselsvekt og lengde med stormskritt her. Det er bare drøye 6 uker til termin :)

Bekkenet krangler mer enn før, og jeg er 40% sykemeldt fra jobb. De to dagene hjemme gjør vidundere. Det eneste som plager meg er at jeg må sette store begrensninger for hva jeg foretar meg for å unngå å få vondt og bli invalid resten av dagen. Støvsuging, trasking på kjøpesenter eller gå lang tur med hunden er uaktuelt. Jeg klarer heller ikke løfte noe særlig, eller gå mye i trapper. Altså blir det til at jeg er mye hjemme og vasker klær eller lignende - kjeeedelig!

Neste mandag er det svangerskapskurs på agendaen, og neste onsdag skal jeg på kontroll. Så blir det ny kontroll etter to uker, og deretter ukentlige kontroller. Svupp, så er han plutselig ute. Tiden går utrolig fort nå. Heldigvis er alt strengt talt klart for at han skal komme - bare noen få detaljer jeg gjerne skulle ha ordnet først, men som strengt talt er uviktige. Senga hans står nyoppredd, alt av klær og tekstiler er vasket, bleier og stelleprodukter er kjøpt inn, vogna er skrudd sammen og står klar med vognpose og fødebaggen er påbegynt. "Ønskebrev" til jordmor er skrevet og printet ut.

Bare en siste innspurt på jobben nå, så alt kan forlates med den beste samvittighet, så kan han komme :)

Les mer i arkivet » November 2011 » Oktober 2011 » September 2011
Is i magen

Is i magen

24, Oslo

Er en ung jente i et flott samboerforhold som planlegger vår første familieforøkning. Bloggen er til for å sortere tanker, kunne se tilbake senere og dele med andre i samme situasjon. Etter 6 måneder med prøving og to spontanaborter er jeg nå gravid og venter en liten gutt 8. oktober 2011. Vi gleder oss masse! Profilbildet mitt er tatt av Lennart Nilsson og viser ett foster i uke 20. http://www.lennartnilsson.com/

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits